Arealplanlegging
Planlegging og konsekvensanalyse av nye bolig- og/eller industrifelt samt optimering av landbruks- tiltak.
Tilgangen er basert på gjeldende planer og prosesser for Hurum kommune/Buskerud fylke, med en livsløpsbasert innovativ helhetstenking og inkludering av interessegrupper.
Nedenstående er noen eksempler på private prosjekter for å finne Hurumbaserte løsninger på matsikkerhet, transport og slam fra private husholdninger. Ideen er å påvise overfor beslutningstakere og innbyggere at der finnes bedre økonomiske/sosiale/miljømessige løsninger enn de nåværende (og planlagte) konvensjonelle tiltak.
I forhold til kompetanse på brukerdeltagelse i bærekraftige omstillingsprosesser i landlige regioner gjøres oppmerksom på den vitenskapelige artikkel av Daglig leder av Hel-Max trykt i Journal of Landscape Ecology.
Løsning på å gjøre det sikkert og attraktivt å bevege seg på Hurum uten bil
January 20, 2016
Forslaget viser via kart, regneark og utdrag av lovtekst, regler og kommunale intensjoner at med helhetlig nytenking er det mulig å skille myke trafikanter fra bilveinettet ved å kople eksisterende blindveier og skogsstier.
Det påvises at det er mulig å oppnå dette med et veldig redusert budsjett og at dette vil tjene til å promovere Hurum for aktive barnefamilier fra de urbane områder omkring Oslo og Drammensfjorden.
Reduksjon av transport av slam fra små avløpsanlegg
January 20, 2016
Hvert år blir 9942 m3 slam - 850 tankbiler- kjørt fra hele Hurum til Åros (+ tom kjørsel til Hurum).
Forslaget viser at med helhetlig nytenking er det ganske mulig å redusere dette tallet betraktelig, og derved spare Co2/No2 forurensing samt redusere belastingen av Hurums veinett.
Prosjektet er unner utarbeidelse; sansynligvis ferdig 1. april 2016.
Analyse av mulighet for matsikkerhet på Hurum
January 20, 2016
Nåværende landbruksproduksjon i Hurum dekker ikke innbyggernes forbruk. Ved å utnytte mulighetene for matproduksjon på landbruksjordene i Hurum kommune påvises det at det er teoretisk mulig å bli selvforsynt.
Naturligvis strander dette på distribusjonssystemer, økonomi og matvareutvalg/sesong, men likevel interessant i forhold til mulige internasjonale forhold: Hva om det ikke lenger er mulig å importere de nåværende +50% av Norges matvarer?